Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS

-Vi har en del av historien din

Sommer på feriekoloni

Vi har nå bak oss en fantastisk sommerferie, solhungeren har for mange faktisk fått god næring disse siste ukene! Når vi nå skal forsøke å stable oss tilbake til det vanlige gjenge skal vi unne oss et tilbakeblikk på tidligere somre med andre ferieopplevelser. I et arkiv fra Kristiansand by finnes det en fin og unik kilde til forgagne sommerferieopplevelser. I noen sirlig førte dagbøker finner vi fortellinger fra sommerferien på feriekoloni!

Det var mange foreldre som søkte om opphold på feriekoloni for sine barn. Dette var et flott alternativ i den lange skoleferien, og opptaket var behovsprøvd. For sytti år siden, i 1943, søkte rundt hundre om opphold, hvorav tjuefem jenter og tredve gutter ble tatt opp. De fikk tilbud om fem uker opphold på feriekolonien. Senere utvidet man opptaket slik at man kunne ta i mot to puljer med barn gjennom sommeren.




Været

Den gang, som nå, ventet man på godværet i sommerferien, men godværet slår som kjent ikke alltid til. Et hjertens sukk kan høres fra den som 17. juli 1946 skrev følgende i dagboken: ”Nå skinner sola igjen etter 2 fryktelige dager. Hvis der nogen gang og noe sted skal bygges en feriekoloni i 300 m høide må den først og fremst bygges for regn og kulde. Skulle mot forventning været bli godt er ingen skade skjedd”.

Helsesjekk

Skolelegen undersøkte alle barna før avreise og helsesøster ble med opp på feriekolonien for å gjennomgå alt tøy for veggedyr, en fryktelig ubehagelig luseplage som kunne følge med fra hjemmene. Barna ble veid første gang ved ankomst og så igjen når de skulle hjem. De skulle helst ha gått opp noen kilo etter godt stell på kolonien. Før avreise i 1963 kunne man konstatere at ”De fleste barna hadde lagt på seg noen kg, men det var også forbausende mange som hadde ”slanket” seg. Det må vel skyldes at vi har badet så mye i år.”

Gøye aktiviteter

Dagbøkene vitner om at det ble badet mye, selv om det ikke var alltid var så varmt i vannet. Ellers har man fisket og gått turer i nærområdet, blant annet til Robstadknuten. I mange år ble det også avholdt idrettsleker med mange friidrettsgrener. Det ble konkurrert i 60 meter, kast med stor og liten ball, høydehopp og mye annet. Barna kunne blant annet vinne diplom eller kjeks! Den store bålfesten må ha vært et høydepunkt under oppholdet på Bringsvær feriekoloni. Den dagen bidro barna stort med egenproduserte sketsjer og framføring av sanger, og naboer og hyttefolk i nærheten kom gjerne og deltok på denne festen.

Hjemlengsel og sykdom

Mange lengtet hjem. Noen ble hentet av eldre søsken eller foreldre underveis. I et skriv til foreldrene fra styret for feriekolonien gjorde man det klart at barna kunne ha godt av et oppmuntrende brev hjemmefra den første uken, men besøk etter 2 til 3 uker var ikke å anbefale; ”Da vil de helst med heim igjen”, står det i brevet til foreldrene. En julidag i 1963 kan vi lese at en ”… bil med foreldre ble resolutt stoppet av søster Ingerid ved badeplassen”. Dette var helt i begynnelsen av kolonien og man ville ikke ha forstyrrelser av foreldre som kom på besøk.

Når barna skadet seg eller ble sjuke ble de ikke alltid sendt hjem. Det ble kalt etter lege og barna fikk en del behandling på kolonien. Mange lå syke med meslinger, svuller, feber og diare. Noen ganger ble barna sendt hjem, andre ganger måtte man til sykehuset med beinbrudd eller huggormbitt. I dagbøkene har man notert feberkurver på enkelte av barna og fulgt nøye med på sykdomsforløpet.

 Men i 1945 hadde man et tilfelle av magesmerter på en tolv år gammel pike. I dagboken har bestyreren notert at en lege forklarte magesmertene med dårlig hals, hun ble så undersøkt av en annen doktor som heller ikke fant noe. Barnet ble sendt hjem og man lurte på om hun led av hjemlengsel. Men bare fem dager senere mottak feriekolonien brev fra faren til jenta som fortalte at hun var innlagt på sykehus med hjernebetennelse. Han spør hvordan to leger kunne påstå at hun ingenting feilte? Det tragiske utfallet var at jenta døde og dødsannonsen hennes er limt inn i dagboken.

Orden og oppførsel

Man har notert seg litt om barnas oppførsel og væren under oppholdet. En del gutter har fått kommentarer som ”ulovlig bad”, ”tok øksa i skjulet”, ”gått ulovlig til skilleveien” og ”uforsiktig med kniv”, mens andre har fått generelle karakteristikker som ”sinnatagg”, ”håpløs” eller ”vims” klistret til navnet sitt. I 1946 har man tydeligvis vært fornøyd med jentekullet og ført i protokollen: ”Bare greie jenter! Undtatt en storvask som blei til ulovlig bad for de fleste”. Året 1957 hadde man vært heldig med guttene på kolonien; ”Særlig har guttene vært greie, og vi har hatt lite bry med dem”. Men et par av jentene hadde vist slett oppførsel og man antok det kom av at de var for gamle til å være på koloni. Man rådet neste års ansvarlige for feriekolonien til å være nøye med utvalget av barn og ikke ta med for store jenter.

I 1963 finner vi de siste innførsler i dagboken.  Det året var det mange som fikk kommentaren: ”bør ikke mer på feriekoloni!”. Noen av jentene har ”bra oppførsel”, mens andre er ”masete”, ”somlete”, ”ulydig”, eller ”negativ”.  En gutt var ”ikke så eksemplarisk som før”, mens en pike og fikk passet sitt påskrevet da hun lengtet og ville hjem; ”Hennes far hentet henne 20/7 Han ville ha henne hjem fordi hun lengtet. Bortskjemt”.



Alle vanskeligheter og uheldige episoder til tross, de har nok kost seg både store og små på feriekoloni. Som en bestyrer skrev da kolonien var over i 1951: ”Barna er reist – Den store tomhet har sneket seg inn overalt. –Så underlig det kan høres ut – savner en maset og støyen – glad latter – ståk og bråk”.

Kilde: Kristiansand by, Skolekommisjonen - Bringsvær feriekoloni 1926 - 1963, IKAVA
 


Publiseres med eRedaktør
Logg inn